Arkiver for juli, 2009

2 uker

Posted in Om alt og ingenting! on juli 11, 2009 by molosseantique

Bulldogvalpene ble 2 uker igår. De 3 tispene er veldig jevne i vekt, mens hannen veier 100 g mer enn jentene. Alt står bra til med mor og barn 🙂 Abby er kjempeflink til å stelle og dulle med dem, faktisk litt for flink, noe som har resultert i litt såre stumper på de små .. men vi er flinke og smører dem, mens Abby er flink og slikker det av igjen.. hehe

Buddha2uker1

Buddha

Tispe1-2uker1

Tispe 1

Tispe2-2uker-2

Tispe 2

Tispe3-2uker

Tispe 3

Ellers er det vel egentlig ikke stort som skjer her om dagen. Jeg jobber og Fredrik er valpevakt 🙂 Men om 1 uke er det endelig litt ferie på meg også 🙂 Det skal bli godt! Kobra er 10 uker nå og tung som bly… Veldig koselig med en liten duttebass i hus igjen 🙂 Han er stadig å finne sittende oppi valpekassa helt til Abby oppdager det, da er han rask med å komme seg ut av den..hihi. Han er stadig inne og titter litt på de små, og jeg synes egentlig Abby er veldig tålmodig med han. Han får seg en snutevink innimellom, men tar det med logrende hale og forlater stedet med omhu, men er like raskt tilbake som oftest og titter enda litt mer på de små 🙂

10uker

Kobra 10 uker

10uker-1

Kobra 10 uker

Neste helg skal jeg til Köping med Hooch og Apol. Det gleder jeg meg til. Har ikke blitt sååå mye utstillinger i år da…..  Ser ut til at jeg skal dra helt alene, så om noen kjeder seg og har lyst til å joine, er det bare å gi lyd fra seg selvsagt 😉

Apol110709

Apol

Afra110709

Afra

Reklamer

B-kull Fransk bulldog født

Posted in Om alt og ingenting! on juli 5, 2009 by molosseantique

Fredag 26.06.09 ble vårt B-kull (fransk bulldog) født. Vi hadde bestilt time til keisersnitt på forhånd, da det er ytterst sjelden bulldogene fullfører fødsel på egenhånd og vi bor såpass langt fra veterinærer som vi gjør. Det var 6 små inni magen, men veterinæren lot den ene slippe da den var født med åpen buk. Man kunne ikke engang se kjønnet på den stakkar. Det var rart å oppleve, men også en erfaring å ta med seg videre. Med oss hjem hadde vi 3 tisper og 2 hanner, alle brindle. Når vi kom hjem forstod nok ikke Abby helt hva som foregikk, så hun fikk bitt den ene valpen i bakparten når jeg holdt den opp til henne. Den blødde litt fra analåpningen, men det var ellers ikke noe å se på den så vi regnet med at dette hadde gått bra. Melken og morsfølelsen til Abby kom for fullt natt til søndag, og alt var rolig og fint i valpekassen. Alle spiste godt, hadde normal avføring og la på seg normalt. På tirsdag ringer Fredrik meg, mens jeg er på jobb og sier at den valpen som ble bitt første dagen hadde et hull på hoften hvor det kom avføring ut. Tull og tøys sier jeg; det hadde vi da sett, vi har jo holdt på med dem siden fredag liksom. Han stod på sitt…og jeg på mitt… Jeg kom hjem fra jobb, og så jo at det var et sår der, men jeg så ikke noe avføring så jeg sa at det er sikkert betennelsesvæske han så. Men senere på kvelden da jeg masserte dem for å få de til å gjøre fra seg fikk jeg erfare det selv. Det kom faktisk avføring ut av det hullet… Ble jo trist og skjønte jo at vi måtte ta den til veterinær neste morgen for avlivning. Jeg dro innom veterinæren før jobb på onsdag, og hun var nok enig med meg i at det ikke var stort å gjøre med en 5 dager gammel valp, men ville ringe en annen veterinær for å konsultere han for sikkerhets skyld. Tilbake kom en meget oppglødd og positiv veterinær, for hun hadde fått beskjed om at jo her var det absolutt muligheter. Både Fredrik og jeg var noe skeptiske , men ble forespeilet mer enn 50 % sjans for at alt skulle bli bra. Det som var «kneika» å komme over var narkosen liksom. Av veterinæren ble vi rådet til å la den få en sjans og operere den. Så ja vi bestemte oss for å prøve siden de var så positive. Jeg kjørte til den andre veterinæren med den og leverte den før jeg dro på jobb. Men fikk en vond smak i munnen da jeg hørte veterinæren si, da jeg var på vei ut døra, at «klarer vi dette, er det rekord»… Det var mye tankevirksomhet og bekymringer og ikke minst håp, mens jeg ventet på telefon fra veterinæren. Etter 3 timer ringte de og sa at jeg måtte komme å hente den for den var så sulten og måtte hjem til mor og få pupp. Var jo veldig glad og positiv da jeg satte meg i bilen for å hente den, for det betydde jo at han hadde overlevd narkosen og da hadde de jo gitt uttrykk for at resten var «piece of cake»… Når jeg kommer inn til veterinæren får jeg en følelse av  at det var jeg som hadde presset meg til en operasjon mot veterinærens vilje. Måten han snakket til meg på ga meg denne følelsen og jeg ble utrolig skuffet og bekymret. Han sa blant annet: Ja det er jo ikke bare bare å operere på en 5 dager gammel valp, jeg har gjort så godt jeg kan, men vet ikke om jeg klarte å tette tarmen…. ehhh.. hallo liksom… Jeg ble bare helt paff og sa egentlig ikke så mye, men betalte og tok med meg valpen hjem. Valpen spiste like godt som før og var rolig og fin, men på natta kom det nok en gang avføring ut av det hullet, så morgenen etter bar det rett til veterinæren igjen og da ble den avlivet. Som veterinæren sa; «ja da er det ikke mer å gjøre og jeg villa ha latt den slippe», da vi ringte for å fortelle at det ikke hadde gått så bra.. Som de fleste vet, har ikke jeg særlig stor tiltro til veterinærer i utgangspunktet og langt mindre nå etter dette. Jeg er jo nå av den oppfatning av at veterinæren så dette som et lite eksperiment, derav den positive holdningen før avgjørelsen om å operere ble tatt av oss.. Fredrik skrev ned noen ord i forbindelse med denne opplevelsen som jeg har lyst til å gjengi her for jeg synes det var så bra skrevet :

Som hunde eier er man villig til å gå langt for sine firbente hvis det er noe du kan gjøre for dem eller hvis de er syke eller skadet.

Som lille bubba, med avføring i hoften!

Når man reiser til en dyrelege med en skadet hund på 5 dager så regner man ikke med at det er så mye å gjøre, i hvertfall ikke når det er snakk om et sår som det kommer avføring ut av. Man gjør det for at hunden ikke skal lide. Men man vil jo gjerne la Vet få kikke på valpen før han/henne evnt gir valpen den siste sprøyte.

En vet har utrolig mye makt med sine ord, så når vet sier at det er håp og gull og grønne skoger.. så hvem er da jeg til å si nei??? Man kan jo ikke la vær å prøve, selv om en stemme inni deg sier noe annet. For hvem vil vel motsi en Vet, og hvem er jeg som ikke gir hunden min en sjangse til å leve???

498.-    for håp & overtalelse

2900.-  for en operasjon som ikke vet har noe tro på!

1 døgn extra for en valp med avføring i hoften

XXX.- for å reise på nytt til vet å avlive hunden!

0.- For sinne,frustrasjon og skuffelse!

Så jeg sitter igjen med en slank lommebok og dårlig samvittighet for valpen som fikk et extra døgn med avføring i hoften.

Jeg føler meg lurt,  skuffet og jævlig sint! Og jeg har dårlig samvittighet!

Når det er skrevet, må jeg bare si at vi storkoser oss med de 3 tispene og den ene hannen som ligger tjukke og gode i valpekassen her nå. Abby er en fantastisk mor nå, med fløte i jurene ser det ut til 🙂

Tispe1050709

Tispe1050709-1

Tispe 1

Tispe2050709

Tispe2050709-1

Tispe 2

Tispe3050709

Tispe3050709-1

Tispe 3

Buddha050709

Buddha050709-1

Hannhund, som mest sannsynlig vil få navnet Buddha de Molosse Antique.

Tispenavnene er også funnet mer eller mindre, men ikke tildelt de forskjellige tispene ennå. De vil nok komme til å hete:

Borghild de Molosse Antique

Betty de Molosse Antique

Black Bonita de Molosse Antique

Sist helg var Irish de Molosse Antique nok en gang og viste seg frem, denne gangen i Trondheim, hvor hun ble BIR med CERT og CACIB 🙂 Det er faktisk hennes 3. storcert og hun er bare 21 mnd, så det lover bra for henne:-) Takk til Anne-Grethe som kjører land og strand og viser henne frem 🙂 I Trondheim var også en annen Molosse Antique hund, dog en fransk bulldog 🙂 Arthur de Molosse Antique med sin eier Mari , som endte som 4. beste hanne med CK. Han er bare junior ennå, så vi er kjempestolte over dem også 🙂 . Ingenting er mer moro enn at avkommene gjør det bra i ringen 🙂

Laban har flyttet til sitt nye hjem og der storkoser de seg alle mann tror jeg, når jeg leser tilbakemeldingene vi har fått 🙂 Kobra vokser og vokser og er bare kjempesøt og ikke minst flink når det gjelder renslighet. Ikke mye uhell inne etter han nei 🙂 Ellers har det vært grusomt varmt den siste uken og badebassenget har stått fremme til hundene, men det er det bare Afra og Kobra som har skjønt nytten med 🙂 Har dessverre ikke fått surret meg til å forevige det på bilde ennå da men.. hehe. Kommer sikkert flere muligheter i løpet av sommeren. Fredrik har ferie nå, mens jeg må jobbe og slite i sommervarmen..puhh.. men det blir vel litt ferie på meg etterhvert også vel.